2010-07-15

Ikke økonomisk forsvarlig.

For en tid siden ble jeg frastjålet en ATV.  Ikke noen stor katastrofe egentlig, for jeg har egentlig ikke bruk for den om sommeren, men likevel ganske ubehagelig.  Jeg trodde sakene mine stod trygt i bakgården der jeg bor.  Vi har ikke vært veldig plaget med tyverier der.

Selvsagt anmeldte jeg forholdet til politiet.  Jeg stakk ned på politistasjonen og etter å ha ventet en 20 minutters tid ble jeg geleidet inn på et heller trist kontor av en veldig  hyggelig politidame.  Hun brukte vel noe slikt som 30-40 minutter på å ta imot anmeldelsen.

Jeg syntes litt synd på hun politidamen.  Det må være ganske trist å ha kveldsvakt og så kommer det noen for å levere en anmeldelse på en forbrytelse der vi begge vet at ingen gjerningsmann noensinne vil stilles til ansvar.  Det føles som å kaste penger ut av vinduet å binde opp 30-40 minutter av noens tid for å opprette en sak som alle vet vil bli henlagt.    Men vi spilte rollene våre i et absurd teater.  Hun stilte meg pliktoppfyllende spørsmålene hun er pålagt å spørre meg, og jeg svarte på dem etter beste evne og forsøkte å la være å spøke om når jeg kunne forvente å motta det automatiske brevet om henleggelse.  

Og dersom politiet mot formodning skulle finne ut hvem som stjal ATV'en min vil gjerningsmannen slippe billig unna.  Det var der på skjemaet jeg fylte ut.  Noe om strafferabatt dersom vedkommende inrømmer forholdet.  Jeg vil tro det er enda et sparetiltak:  politiet trenger ikke bruke energi på å avhøre vedkommende, påtalemyndigheten slipper å få vedkommende dømt og samfunnet slipper utgiftene forbundet med å straffe vedkommende.   Ikke at jeg nærer fantasier om at noen faktisk vil bli knepet for forbrytelsen.

Ingenting av dette hjelper meg en døyt.  Samfunnet har spart litt penger, en anmeldelse har blitt levert inn, men det er bare seremoni.  Det har ingen praktisk betydning.  Eiendelene mine har ikke blitt sikrere og eventuelle gjerningspersoner som mot all formodning knipes blir umulig avskrekket av å få brev i posten med vage trusler i nesten komisk byråkratisk språkdrakt.

Og det hjelper egentlig ikke om jeg skulle klare å knipe vedkommende på fersken heller.  Hva kan jeg egentlig gjøre?  Hvis jeg havner i håndgemeng med noen som prøver å stjele fra meg risikerer jeg bare å gjøre meg skyldig i en forbrytelse politiet tar mer alvorlig enn simpelt tyveri.  Det føles nok moralsk riktig å klabbe til noen som prøver å stikke av med eiendelene dine -- men det er ikke lov. 

Jeg vet neimen ikke engang hvor grensene går for å avskrekke tyver med fargerik språkbruk med hevet stemmeleie.

Det gjør meg litt trist at samfunnet er innrettet slik at politiet utelukkende kan være behjelpelige om noen har forbrutt seg mot samfunnet på en måte som gjør det økonomisk forsvarlig å reagere.  Din private sikkerhet og dine eiendeler er bare til bry.  Om din private eiendom blir stjålet eller vandalisert så er det ikke noe samfunnet kan hjelpe deg med.  Det er ikke god butikk.



PS: ATV'en kom til rette igjen.  Samme dag som jeg oppdaget at den var borte varslet jeg venner og bekjente og mindre enn 24 timer senere var kjøretøyet lokalisert på en parkeringsplass.  Tenningslåsen var ødelagt, men ellers var den i helt grei stand.  
Jeg oppdaget forøvrig også at jeg hadde grei forsikring på den.  Jeg trodde jeg antagelig bare hadde ansvarsforsikring på den, men jeg hadde visst delkasko.  Tipper egenandel uansett ikke dekker ny tenningslås, så jeg gadd ikke mase noe med det.  Får ta en tur på eBay og se om jeg kan finne en ny tenningslås og så eventuelt modifisere ATV'en litt slik at den har en eller annen form for sekundær sikring som gjør det brysomt å starte den.

No comments:

Post a Comment