2010-07-13

Ingeniørens dilemma.

I disse dager jobber jeg på et prosjekt der relasjoner mellom mennesker er et bærende element.  Altså det man gjerne omtaler som Den Sosiale Grafen.  (Nei, jeg har ikke tenkt å si hvem kunden er).

Siden jeg artsmessig sorterer under "ingeniør" angriper jeg problemstillingene fra et teknologisk ståsted.  Jeg bruker det meste av energien min på å tenke på hva som er mulig å realisere på en kostnadseffektiv måte og forsøker i den grad det er mulig å ignorere tilstøtende problemstillinger slik at jeg kan fokusere på det jeg til enhver tid ser som den vanskeligste oppgaven å løse.

Den fasen vi er i nå handler ikke om å begrense løsningsrom, men å kartlegge det, gjøre eksperimenter for å bekrefte hypoteser og avgjøre hvilke ideer og retninger som rent teknisk ser ut til å være lovende.  Tilstøtende problemstillinger blir notert, men i stor grad skjøvet litt i bakgrunnen til vi vet hva vi har mulighet til å få til.  Jeg må ta en ting om gangen, ellers kommer jeg aldri i mål med noe.

Når det er sagt så opptar de dilemmaene vi vil støte på likevel endel av tiden min.  Det er umulig å komme forbi det faktum at å lage en tjeneste som har en sterk sosial komponent medfører problemstillinger om hvilken informasjon man bør/kan/må aggregere, hvordan informasjon deles og hvordan personvernet skal ivaretas.

Et godt eksempel er noe så enkelt som asymmetriske relasjoner.  Person A har en definert relasjon til B, men B ikke har en definert relasjon til A.  Videre har A gitt meg sin aksept for at jeg kan benytte hennes data for å tilby henne en tjeneste.  Er det da greit at jeg benytter kunnskap om person B for å berike tjenesten jeg tilbyr A?

Hvis ja, eksakt hvor går grensene for når jeg må ha Bs aksept?  Det er det faktisk ingen som kan svare entydig på.  Og uansett vil svare være litt annerledes om 6 måneder.

Hvis jeg i eksemplet ovenfor bare tillater meg å se på symmetriske relasjoner, der begge parter har akseptert at tjenesten benytter kunnskap om dem, betyr det at jeg umiddelbart hemmer potensialet til tjenesten jeg utvikler.  Det er altså i min interesse å benytte all informasjonen jeg har tilgjengelig for å kunne tilby en best mulig tjeneste.

Problemdomenet jeg arbeider i har mange slike dilemma.  I tillegg er den allmenne oppfatningen av hva som er akseptabelt stadig i bevegelse.  For halvannet tiår siden var det kontroverser om hvorvidt browsere skulle få lov til å lagre "cookies".  I dag er det i veldig stor grad et ikke-tema og man diskuterer hvorvidt det er greit at store aktører skal være i stand til å se alt du gjør på tvers av hundretusener av nettsteder.  Sjokkerende nok er tendensen at folk i stadig mindre grad bryr seg.

En ytterligere komplikasjon jeg må forholde meg til akkurat nå er regulatoriske begrensninger:  ekstra regler som forbyr meg å gjøre eksakt det samme som nyere aktører gjør med største selvfølge, fordi jeg befinner meg i en industri som måtte addressere disse problemstillingene i en tid da holdningene (og de tekniske mulighetene) var radikalt annerledes.  Det er selvsagt en urettferdig ulempe, men det må uansett respekteres.

Som om jobben min ikke var vanskelig nok fra før må jeg nå også forholde meg til den veldig reelle muligheten for at Datalagringsdirektivet vil bli implementert.  Jeg har tidligere blogget litt om dette, men det som i hovedsak skremmer meg er at de som tar disse beslutningene ikke later til å være i stand til meningsfylt å reflektere over problemstillingene.

Og det er verre enn som så: sentrale aktører og politikere bryr seg ikke engang om å føre en saklig debatt, og det har vært eksempler på alt fra ekstremt uredelig argumentasjon til usmakelig skremselspropaganda.

DLD impliserer at jeg som samvittighetsfull ingeniør har enda et lag av kompleksitet å tenke på når det gjelder håndtering av potensielt sensitiv informasjon.  I essens betyr det at jeg må være ekstremt forsiktig med å introdusere behov for lagring av data som ikke allerede lagres eller kan avledes av lagrede data.   Faktisk må jeg gå et hakk videre:  jeg må se nøye på hvilke data som flyter gjennom systemet, som normalt ikke lagres, men som man kunne bli pålagt å lagre.  Det vil si:  jeg må i så fall sørge for at dataene blir (mes mulig) meningsløse for en observatør.


Pokker.  Alt jeg hadde lyst til å gjøre var å lage kul teknologi som beriker folks liv.

Vi har for lengst innsett at vi ikke kommer til å finne noen entydige løsninger på disse dilemmaene, så arbeidshypotensen er at vi må nærme oss problemene gjennom åpenhet og dialog.  Være ærlige og åpne om hva vi gjør, og hvorfor, og så anstrenge oss for å være lydhøre når brukere har meninger.  Da kan brukere gjøre informerte valg om hvorvidt de ønsker å benytte tjenesten og vi kan bedre skjønne hva som skal til for å imøtekomme de som finner den uspiselig.

Og jeg håper inderlig at vi ikke overser noe viktig og driter oss ut.

No comments:

Post a Comment