2010-07-21

Privat vs Offentlig datainnsamling.

Jeg har gjentatte ganger gitt uttrykk for at jeg føler meg mindre trygg dersom staten skal samle inn data om mine bevegelser og hvem jeg snakker med enn om selskaper, og spesielt da børsnoterte selskaper skulle gjøre samme.

Hovedårsaken er at det er flere praktiske og tilgjengelige mekanismer for å holde selskaper ærlige enn det er tilsvarende mekanismer for å holde staten ærlig.

Hvis et selskap begår en personvernbrøler vil det skade selskapets omdømme.  De kan også ende opp med såvel sivile søksmål som ubehag fra offentlige instanser.  For et aksjeseselskap kan aksjonærene også gjøre livet ubehagelig for selskapets styre og ledelse.

I sum innebærer det at selskaper er sterkt incentivert til å ta personvern veldig alvorlig.

Selvsagt betyr ikke det at selskaper ikke fra tid til annen tabber seg ut eller prøver å tøye strikken.  De gjør det til stadighet.  Men når så skjer er det sjelden uten noen reaksjon.  Det er derfor selskaper som sitter på tunge skattekister med ganske sensitive data trår forsiktig, og som oftest har beslutningstagere med dyp forståelse av problemstillingene.  I de fleste større selskaper finnes det interne regler og rutiner for slikt.  Og mennesker som sørger for at de håndheves og stadig utvikles.  Når de går over streken er de som oftest raske med å slå retrett.

Det er langt vanskeligere å holde kontroll med staten.  Selvsagt kan man naivt postulere at demokratiske prosesser skal luke vekk politikere som påfører samfunnet skade, men det forutsetter våkne velgere og mer finkornede prosesser for bemanning av ministerposter og ledere i departementer.  

De politikerne du ser på TV er ikke der fordi de representerer det ypperste landet har å by på i politikere som tjener velgerne, men som det ypperste landet har å by på i nettverksbyggere med spisse albuer.  La oss ikke ha noen illusjoner om seleksjonskriteriene for politikere eller hvem de egentlig jobber for.  De jobber for seg selv.

Vi er apatiske og uinformerte som velgere, og når det gjelder å fjerne enkeltpolitikere som påfører samfunnet skade finnes det ingen saklige mekanismer.  Vi velger regjeringer først og fremst på basis av hvordan vi tror en gitt regjering vil influere vår privatøkonomi -- og sekundært på ren vane eller trynefaktor.  Velgere som faktisk funderer over det ideologiske, prinsippielle og de reelle politiske standpunktene til et parti over et bredt spekter med domener er i markant mindretall.  Du kan f.eks ikke få fjernet en minister på manglende egnethet;  du må ta vedkommende i utilbørlig oppførsel av annen art.  Som f.eks å bygge på huset sitt uten å ha alle papirene i orden.

Ingen regjering vil noensinne bli stilt til ansvar for å begå systematiske overgrep med mindre disse overgrepene er av en art som bermen er i stand til å forstå rekkevidden av.  Og innen bermen har forstått rekkevidden av f.eks Datalagringsdirektivet vil det være for sent.  Å avbryte en uheldig forretningspraksis kan gjøres i løpet av minutter.  Å rulle tilbake lover som har vokst ut av uforstand og som har påført samfunnet skade er en prosess som kan ta år.  Om den i det hele tatt finner sted.

Forøvrig mener jeg Justisminister Storberget bør søke avskjed ettersom Norge ikke er tjent med å ha en justisminister som leker med tanken om at det er greit å bedrive overvåkning uten at det foreligger skjellig grunn til mistanke.

3 comments:

  1. Noen oppklaringer:

    - primært er det tilbydere av tjenester som skal foreta innsamlingen av dataene, men for at disse dataene skal kunne benyttes av offentlige etater må de nødvendigvis overleveres disse. (innsamlingen er i seg selv et problem, men hva skjer med dataene etter at de er overlevert til offentlige instanser?)

    - ved hyppige krav om overlevering av data vil selskapers villighet til å gi fra seg data øke og de vil stille færre spørsmålstegn ved rimeligheten. i dag vil større aktører på nettet f.eks yte reell motstand mot å utlevere data dersom de mener dette ville være galt.

    - policy-beslutninger i det private næringsliv kan om nødvendig omgjøres på minutter eller timer. for staten tar de tilsvarende prosesser mange år.

    - seleksjonskriteriene for politikere er svært relevante fordi de belyser motivasjon og sier noe om at faglig kompetanse ikke veier spesielt tungt.

    - velgere flest er relativt apatiske og uopplyste når de gjelder de fleste politiske spørsmål. jeg regner meg selv blant dem.

    ReplyDelete
  2. Vel, du er vel noe beskjeden på det siste kommentarpunktet. :)

    ReplyDelete
  3. Sune:

    Egentlig ikke. :)

    Det er tema der jeg åpenbart har mulighet til å ha mer velfunderte meninger enn den jevne velger, men det er også mange tema som jeg ikke har greie på. For eksempel er det veldig vanskelig for meg å ha velfunderte meninger om økonomisk politikk ettersom jeg ikke besitter nevneverdig dybdekompetanse i et antall fagområder som omfatter økonomi.

    Hva DLD angår så blir jeg stadig mint på hvor stort fraværet er av relevant innsikt hos "den jevne borger".

    Jeg blir også stadig mint på i hvilken grad samfunnet er politisk naivt når det gjelder grunnleggende forutsetninger for et sunt demokrati. Vi har antagelig hatt det såpass godt i Norge såpass lenge at vi er svært sårbare for maktovergrep. Det er en iboende sterk følelse av at "myndighetene vet best".

    ReplyDelete