2010-09-14

Incentiver

Jeg skrev for noen dager siden om den merkelige formen for selvskading staten driver med når de ilegger seg selv foretaksstraff. I denne postingen snakket jeg om det å incentivere vanlige ansatte ved å belønne de som faktisk bidrar vesentlig til å forbedre lønnsomheten eller effektiviteten til en organisasjon -- litt i kontrast til å forbeholde slike mekanismer for toppledere.

@einjen på twitter utfordret meg indirekte ved å si at "det tror jeg ville sitte langt inne for fagorganisasjoner".

Kanskje.  Kanskje ikke.

Det er mange måter å belønne ansatte på.  En svært undervurdert måte å belønne ansatte på er å ta dem alvorlig.

Veldig mange ansatte i store bedrifter føler seg ganske maktesløse.  De har kanskje ideer om hvordan man kunne gjøre noe bedre eller en mulighet som det kanskje er verdt å forfølge, men det er ingen som hører på dem.  Og om det er noen som gidder å høre på dem er det ikke alltid det finnes kultur, eller prosesser, for å bemyndige ansatte til å realisere muligheter de ser.

Eller det kan være for mye prosess.  Det er få ting som er så forbannet kjedelig som å måtte fylle ut skjemaer og gå i møter når man har en idé man brenner for og man higer etter å komme igang.   Flere bedrifter jeg har jobbet i har hatt slike prosesser for å finne gode ideer.  Felles for de fleste av dem er at slike prosesser egner seg bedre til å kaste bort penger, drepe engasjement og styrke tendenser til Groupthink.

Det er forbløffende å se på hvor mye lavthengende frukt som aldri plukkes fordi "det er ikke bare å gjøre sånn".

Å skape litt pusterom for de som brenner for noe er en god start.  Kanskje gi dem ørlittegrann støtte i form av tid, penger eller ressurser de måtte trenge.


Selvsagt tenkte jeg også på mer konkret kompensasjon i form av lønn, bonuser eller andre goder, men det er ikke nødvendigvis den eneste måten å incentivere folk på.

Hvis en ansatt får anledning til å gjøre noe som i vesentlig grad påvirker bunnlinjen eller effektiviteten i en organisasjon er det urimelig at bare ledere skal nyte godt av dette i form av bonuspakker.
Jeg synes også det er rimelig at slike bonuser bør stå i forhold til resultat.  Om en statsansatt på luselønn gjør en innsats som ender opp med å spare skattebetalerne for titalls millioner i året så er det HELT GREIT om vedkommende det året drar hjem en bonus tilsvarende en høvelig brøkdel av det vedkommende har spart skattebetalerne for.

Om fagorganisasjoner synes det er problematisk å belønne ekstraordinær innsats interesserer meg egentlig midt i ryggen.  Jeg har ennå til gode å oppleve noen fagorganisasjon som er relevant for det jeg driver med som er gode for noe mer enn å avkreve kontingent, men som løper i dekning med en gang det er bruk for dem.  Men som sagt, det er mulig at jeg over de siste 20 årene har fått et noe skjevt inntrykk av dem.  De må gjerne overbevise meg om at jeg tar feil.

No comments:

Post a Comment