2010-12-23

"Markedsundersøkelser"

Det har vært fremsatt påstander om at en majoritet av befolkningen ønsker Datalagringsdirektivet velkommen.   Jeg har ikke gått disse spørreundersøkelsene nærmere etter i sømmene, men jeg vil anta at de sikkert er utført etter akseptable normer for meningsmålinger.

Problemet jeg har med disse spørreundersøkelsene er at jeg ikke er overbevist om at den jevne velger har noe reflektert forhold til dette spørsmålet.  Årsaken er enkel:  det virker ikke som om den jevne velger har noen klar oppfatning om hva Datalagringsdirektivet omfatter eller hva man kan gjøre med disse dataene.

Jeg har ikke gjort noen systematiske undersøkelser som kan avdekke reelle holdningene til en signifikant populasjon, men siden temaet interesserer meg spør jeg ofte mennesker jeg møter hva de synes om Datalagringsdirektivet.

Hvis de ikke helt vet hva det omfatter pleier jeg å henvise til seksjonen om hvilke opplysninger som skal lagres på Wikipedia-siden om Datalagringsdirektivet.  Det som interesserer meg er den initielle reaksjonen folk har -- før jeg har flagget noen mening.  Den initielle reaksjonen har alltid, og hittil uten unntak vært den samme: overraskelse over at dette ansees som akseptabelt av regjeringen og en bekymring for at dette vil misbrukes.

Et annen interessant observasjon jeg har gjort er at personer som vet noe som helst om analyse av denne typen data uten unntak later til å være svært skeptiske til at disse dataene skal kunne samles inn, og spesielt at det er såpass ullent hva som skjer med disse dataene når de eventuelt overleveres politi eller private aktører.   Spesielt skremmende er dette med "forebyggende bruk" av dataene, som har endel direkte implikasjoner for hvordan dataene må behandles.  Det betyr nødvendigvis overvåkning av et signifikant antall mennesker uten forutgående grunn til mistanke for å kunne danne en basis for hva som er "normalt".  Når man vet hva som er normalt kan man observere avvik.

Dette er ikke en implikasjon som den jevne velger nødvendigvis forstår, men som er veldig åpenbar for alle som har drevet med noen form for dataanalyse.

Jeg er ikke så overbevist om at disse meningsmålingene nødvendigvis representerer  "folkets vilje".  Jeg tror det vi observerer er folks frykt og uvitenhet.  En frykt og uvitenhet politikerne vet å utnytte for å få det de ønsker.   Det er også påfallende at Arbeiderpartiet benytter media for å markedsføre synet sitt.  Fra Storbergets uimotsagte reklameinnslag for Datalagringsdirektivet i Dagsrevyen (slapp jobb fra NRK) til det faktum at Arbeiderpartiet kjøper annonseplass på Google for å markedsføre sitt syn.

Det er forståelig at Arbeiderpartiet ønsker å få aksept for Datalagringsdirektivet så fort som overhodet mulig.  De jobber mot klokka her.  De forstår at jo mer velgerne informerer seg om hva som faktisk er i ferd med å skje, desto mindre er sannsynligheten for at velgerne ønsker å kjøpe det Arbeiderpartiet har å selge.  De vet også at når direktivet er innført er det svært vanskelig å rulle tilbake.

No comments:

Post a Comment