2011-05-22

Anniken Huitfeldt, hva med å løse problemer istedenfor å skape dem?

Anniken Huitfeldt er svært ivrig på å komme fildelingen til livs her til lands.  Selv om det gir en ekkel bismak at hun hovedsaklig later til å lytte til organisasjoner som forvalter rettighetene til åndsverk når hun skal forme meningene sine, må vi anta at hun handler i god tro.  Vi må anta at Anniken Huitfeldt tror det hun gjør har noe for seg.

Jeg tror ikke det Huitfeldt holder på med har noe for seg,  og jeg skulle ønske at Huitfeldt brukte tiden og posisjonen sin bedre.

Det som har kommet veldig i bakgrunnen i denne debatten er hvilke tiltak som faktisk reduserer ulovlig deling av innhold.

Grunnen til at nettsteder som The Pirate Bay og andre, mindre kjente nettsteder for deling av innhold florerer er ikke fordi folk på død og liv ønsker å stjele innhold, men fordi innhold per i dag er vanskelig tilgjengelig via lovlige kanaler.  Dersom jeg ønsker å se en gitt film, eller en TV-serie, er det liten sjanse for at jeg finner den på noen av de lovlige filmtjenestene jeg har tilgang til.  Filmtjenester på nett tilgjengelig i Norge har omtrent samme utvalg som de første videobutikkene hadde tidlig på 80-tallet:  du finner en og annen "nyhet" som var hot for flere måneder siden og en rikholdig back-catalog av søppel ingen gidder å se.

Og det er ikke fordi filmtjenestene på nett er kjipinger.  Det er fordi rettighetshaverne uavlatelig stikker kjepper i hjulene for at filmtjenestene skal få selge innhold konsumenten vil ha.

I helgen fikk jeg lyst til å se spaghettiwestern med Sergio Leone.  Jeg har dem på DVD et sted, men siden jeg nettopp har flyttet har jeg ingen anelse om hvor de befinner seg.  Så jeg sjekket på de filmtjenestene jeg har tilgang til.  Ingenting.  Av ren nysgjerrighet, mens jeg skrev dette blogginnlegget, sjekket jeg The Pirate Bay.  Gitt søkeresultatet vil jeg tippe at det ville ta kanskje en time eller så å laste ned én av filmene.  I bedre kvalitet enn det jeg har på DVD.

The Pirate Bay 1 - Filmindustrien 0



For ordens skyld: jeg lastet ikke ned filmen.

Om jeg er litt snikete kan jeg alltids skaffe meg tilgang til lovlige nett-tjenester i f.eks USA, og betale for det innholdet jeg vil ha der, men det blir i beste fall en gråsone:  jeg betaler for innholdet, men noen har bestemt seg for at jeg ikke skal ha tilgang til dette innholdet fordi jeg bor i Norge.  Dette gjelder forøvrig ikke bare film og TV, det gjelder lydbøker også -- noe som er litt irriterende ettersom Audible i det siste utelukkende har sendt meg anbefalinger på bøker jeg ikke får lov å kjøpe.  Storartet.

Hvilket bringer oss tilbake til Anniken Huitfeldt og hva hun egentlig burde bruke energien sin på.

Jeg skulle ønske at Anniken Huitfeldt i større grad informerte seg om realitetene:  at tilgangen på innhold er kunstig begrenset,  at folks bruksmønstre har endret seg og at det er et enormt potensiale for rettighetshaverne til å tjene penger dersom de bare betjener markedet som beviselig er der.  Spørsmålet Huitfeldt bør stille organisasjoner som eier og forvalter rettigheter er hva de har gjort for å utnytte det enorme markedspotensialet som har vokst frem de siste årene.

Som konsument kan jeg svare på det spørsmålet for henne:  fint lite.

Vi vet at økt tilgang på innhold via lovlige distribusjonskanaler reduserer piratvirksomhet.  Vi har til og med harde data som viser at lovlig distribusjon vokser raskere enn ulovlig distribusjon i markeder der det finnes brukbare innholdstjenester. (Avhengig av hvordan vi tolker dataene er det rimelig å anta at vi i enkelte markeder enten har passert det punktet der lovlig distribusjon overgår ulovlig distribusjon eller snart kommer til å gjøre det.  F.eks utgjør trafikken til Netflix i USA mer enn bittorrent på rent volum, men du kan ikke sammenligne Netflix-bytes og BT-bytes direkte her.  Men det er ikke viktig.  Det som er viktig er hvordan sammensetningen endrer seg og hvor raskt.  Dette burde glede innholdsindustrien fordi det antagelig betyr et nytt back-catalog-bonanza slik som musikkindustrien opplevde på 90-tallet.  Hvis de gidder å delta da.)

Hvorfor hører vi aldri Huitfeldt snakke om dette?  Vet hun ikke dette?  Er det ikke jobben hennes å vite dette?  Er det ikke jobben hennes å spørre de som kommer til kontoret hennes hva de har gjort for å hjelpe seg selv?

Og glem denne avsporingen om behovet for "nye forretningsmodeller" som Huitfeldt messet om på Dagsnytt 18.  Det finnes allerede forretningsmodeller som fungerer.  Det er ikke noen stor forskjell på det å leie ut en film over nett og det å leie den ut på fysisk medium for rettighetshaverne.

Det er ikke urimelig at Huitfeldt ber om en redegjørelse for hvorfor industrien opprettholder kunstige regionale begrensninger på innhold.   Hvorfor filmselskaper nekter å innse at markedet for streaming av film er i ferd med å gjøre fysisk medium irrelevant.  Hvorfor det skal være så vanskelig å være en ærlig konsument av innhold.  Huitfeldt må spørre hvordan det kan ha seg at industrien banker på døren hennes og skriker etter at konsumenten for guds skyld ikke må få tilgang til det industrien presumptivt lever av å selge.

Politikernes virksomhet i dette domenet har vært svært ensidig.  Man skal skape flere kriminelle.  Man skal øke samfunnskostnaden til dette problemet.  Det er på høy tid at Huitfeldt spiller ballen over til innholdsindustrien og spør ubehagelige spørsmål om hva de har gjort av reelt produktive tiltak og hvorfor de unnlater å iverksette de mest effektive tiltakene for å få bukt med piratkopiering:  å faktisk selge innhold til de som vifter med pengene og tripper etter å kjøpe.

Huitfeldt har et valg.  Hun kan fremstå som en statsråd som er fullstendig i utakt med tiden og som er svak overfor sterke lobbygrupper, eller hun kan sørge for at de riktige spørsmålene blir stilt og at rettighetshavere blir svar skyldig.  Hun har muligheten til å sende en klar beskjed til rettighetshaverne at det ikke er statens oppgave å iverksette ineffektive tiltak som bare skaper flere kriminelle, og at det forventes mer av rettighetshaverne;  at de må bli mer imøtekommende og faktisk gå med på å selge tilgang til innhold folk vil ha.

Jeg kan forstå at det er litt sent for Huitfeldt å snu nå.  Hun har allerede investert mye prestisje i å forsøke å presse disse lovene gjennom.  Men det er dumt og det er feil og det gjør ikke samfunnet bedre og av den grunn alene burde det være mulig for Huitfeldt å anvende sunn fornuft snarere enn å la seg fange av byråkreatisk prosedyre.  Det ville være trist om prestisje og byråkrati skulle komme i veien for å gjøre det som er riktig.

Jeg håper inderlig at Huitfeldt har evne og vilje til å stoppe opp og tenke seg om før hun gjør noe uproduktivt, overilt, dumt og potensielt svært samfunnsskadelig.

Det er ingen skam å snu.

1 comment:

  1. Dette var fornuftige ord, og og noe som Anniken Huitfeldt hadde trengt å lese. Men som du sier: hun har lagt stor prestisje i å løpe bransjens ærend, så sjansen for at det blir noen snuoperasjon er nok ikke så stor.
    Nei, det ser nok ut til at proxy og andre løsninger for å skjule IP-er tingen fremove; ihvertfall inntill lovlige alternativer kommer på banen.
    Desverre så er det nok mange "kriminelle" nedlastere som vil bli tatt med i dragsuget så lenge.

    ReplyDelete