2012-06-07

Det blir ikke noe norsk Apple

Jeg har aldri hørt om Simen Vier Simensen, men han er sikkert smart.  De pleier å si at de som jobber for McKinsey skal være smarte. 

I "Kanskje vi kunne hatt en Apple i Norge" påpeker han, helt korrekt, at Norske selskaper har det med å forsvinne ut av norsk eierskap tidlig.  Undeforstått før de har fått realisert potensialet sitt.  Det er korrekt.  Jeg tror alle er enige om det.  (Dog er det diskutabelt om FAST var i "norsk eie" som sådan, men la oss ikke gå dit).

Det neste han sier, på sett og vis i samme åndedrag, er at "forholdene må legges til rette".  Det snakkes om stimulering av aktivt privat eierskap og, selvsagt, formueskatt.  Den plata der er jeg litt lei av.

Jeg er ikke enig.  Det er ikke statens manglende tilrettelegging som er problemet.  Problemet med å starte, og deretter drive, teknologiselskaper finner du litt lenger ned i artikkelen:  et bilde av spradebassen Stordalen.  Det er ikke så mye Stordalen i seg selv som er problemet, men det faktum at han er et forbilde for finansfolk i Norge.  Stordalen driver ikke med innovasjon.  Vi dyrker ikke folk som driver med innovasjon i Norge.  Vi dyrker de som farmer penger på tradisjonelt vis.  Eiendom, spekulasjon, olje, fisk, dagligvarer og frakt av disse rundt om i verden.

Det er det første problemet man støter på:  det finnes ikke seriøse investorer og eiere for teknologiselskaper i Norge.  Du har spekulanter og spradebasser som av og til strør litt penger rundt seg i champagnerus, men veldig lite konsistent og synlig finansiering og oppfølging av oppstartselskaper som har potensiale.

Spesielt i den fasen der man må ta et valg:  skalere opp eller selge.

Det neste problemet er at det ikke finnes ledere til disse selskapene.  Du har folk som kan administrere dem en stund, men sterke, visjonære personligheter som kombinerer dyp teknisk forståelse med forretningssans og et brukbart internasjonalt nettverk, finner du nesten ikke.  Bare se på de menneskene som leder de store, triste IT-selskapene i Norge -- folk i ufiks dress med merkantil bakgrunn som knapt har tatt i teknologi noensinne.

Det blir ikke noe norsk Apple før vi løser problemet med manglende investorer og mangelen på egnede ledere.

1 comment:

  1. My 2 cents:


    Innovasjon er i regelen et resultat av en viss porsjon kunnskap i kombinasjon med helvetes hardt arbeid over lang tid. Det kreves lang horisont, offervilje, samt en porsjon stahet som grenser til psykotiske indikasjoner. Om innsatsen resulterer i et vanvittige berg av penger eller ikke avhenger også litt om hvordan markedet ser ut når du er klar for å presentere nyvinningen.

    Jeg har vel en liten følelse av at mennesker med merkantil bakgrunn og ufikse dresser gjerne har exit-strategien sin klar lenge før de vurderer å putte penger inn i en selskapsdannelse. Etter etablering og en viss tids drift, så kommer man alltid til en korsvei. Valgene er da gjerne å realisere tapet fordi kua ikke flyr, gå for gevinstsikring gjennom et strategisk salg, eller fortsette å binde kapital i selskapet uten å vite når man kommer til neste korsvei.

    Relle korte penger er alltid mer attraktive enn sannsynlige lange penger. Har du merkantil bakgrunn og ufiks dress, så er denne vurderingen en nobrainer. Nordmenn er gjerne fornøyd hvis de har utsikter til nedbetalt huslån og en komfortabel pensjonisttilværelse. Alle ambisjoner vi en gang hadde om verdensherredømme forsvant med vikingene.

    Man selger derfor selskapet. Det vikarierende motivet som kommuniseres internt er gjerne at man trenger en "partner" som kan "videreutvikle" selskapet og "bistå i den vanskelige vekstfasen".

    Guess what ? Det overtagende selskapet er også drevet og eid av folk med merkantil bakgrunn og ufikse dresser.

    De(n) hardtarbeidende visjonære må forholde seg til en enda større mengde med bønnetellere uten faglige visjoner. Kjemien degenerer ytterligere og ting går i regelen sakte til helvete etter at earnout-perioden er over.

    ReplyDelete