2013-06-16

Utviklerens dilemma

Med mindre du har bodd i en hule de siste 10 årene kan du ikke unngå å ha hørt om hvordan utstrakt bruk av dataanalyse skal gjøre hverdagen vår bedre.  Ved å samle inn og analysere loggdata om hva vi foretar oss på nettet, hva vi kjøper, hva vi ser på og hva vi liker skal tjenester bli flinkere til å forutsi våre behov og våre ønsker.  Og vi liker dette.  Vi liker at Amazon vet hvilke bøker vi ser etter og kanskje hjelper oss med å finne bøker som er enda bedre enn de bøkene vi først trodde vi ønsket å kjøpe.  Og vi synes det er fint når filmtjenester hjelper oss å finne frem til de filmene vi ønsker å se uten at vi behøver å vasse rundt i en masse innhold vi ikke er interessert i.

Vi forventer i mye større grad enn før at tjenester vi bruker skal være nær sagt synske med tanke på å tilfredsstille våre behov og lyster -- og vi sutrer og bærer oss når de ikke er det.  Vi har blitt bortskjemt med årene.  Disse teknologiene har blitt veldig bra, men det har skjedd så gradvis at de fleste av oss ikke tenker over hvor langt vi har kommet.

Men disse tingene har en prislapp.  Den utstrakte innsamlingen av data gjør oss ekstremt sårbare.

Det er alltid en risiko for at slike data lekker.  Men det er ikke dette som er den største trusselen.  Den største trusselen er at staten i stadig større grad ønsker å legge sine klamme fingre på disse dataene.  Dersom et kommersielt selskap lekker data eller misbruker dem får dette kommersielle konsekvenser.  Fra tap av omdømme, med kundeflukt som resultat, til søksmål.

Når staten, med loven i hånd begår overgrep, er det langt færre ting man kan gjøre med saken.  I teorien heter det seg at man kan kvitte seg med folkevalgte som handler i konflikt med våre interesser -- i realiteten er dette forferdelig naivt.  Det var ingen som ba om (den forrige) justisministerens avgang da denne mente man burde få overvåke innbyggere uten skjellig grunn til mistanke.  Det var ingen som gav de to siste kulturministrene en skrape da først den ene, så den andre, entusiastisk gav sin tilslutning til at vi ikke bare skal bedrive sensur av Internettet, men at vi skal la kommersielle interesser diktere hva som skal sensureres.

Og det var et skammelig skue når Stortinget vedtok Datalagringsdirektivet uten spesielt stor motstand i folket.  Et nær totalitært grep som de færreste folkevalgte later til å ha forstått rekkevidden av.

Dette gjør at jeg som utvikler har et dilemma.  På den ene siden har jeg lyst til å bygge systemer som samler store mengder data og gjør produkter jeg jobber på mye bedre.  For det er det kundene forventer.  De vil ha intelligente produkter som bare gjør de riktige tingene.  På den annen side vet jeg at slike systemer kan misbrukes -- og at det er stadig større politisk vilje til å gjøre nettopp det.

Og jeg er ikke redd for at selskaper skal misbruke disse dataene -- jeg er redd for at staten skal misbruke dem.

Dette understreker hvor viktig det er at hvermansen hjelpes med å forstå denne problemstillingen.  Og det understreker hvilket ansvar velgere har for å finne ut hvordan vi kan holde våre folkevalgte ansvarlige for potensielt farlige valg de tar.

(En av grunnene til at jeg tenker mye på dette om dagen er fordi jeg på fritiden drodler på et system for å analysere trafikkmønstre på veinettet i Trondheim.  Problemet jeg har er at det samme systemet vil kunne misbrukes til å spionere på enkeltindividers bevegelser med litt høyere oppløsning enn det som er tilfelle i dag -- og det gjør at jeg har store tvil om jeg burde bruke tid på dette.  Jeg stoler ikke på at våre folkevalgte er i stand til å opptre tilstrekkelig ansvarlig til at jeg med god samvittighet kan lage et slikt verktøy)