2016-10-09

Vitenskapsfrykt.

Jeg skjønner ikke helt de som er redd for vitenskap. For det er i 2016 overraskende mange som later til å være redde for vitenskap eller som later til å mene at vitenskap er et trossystem. Enten de artikulerer det synet eller ikke.

Vitenskap er i bunn og grunn ikke noe mer enn metodiske forsøk på å avdekke hvordan ting egentlig forholder seg. En veldig stor del av det er å spørre seg selv "er det virkelig slik, eller har jeg lurt meg selv nå?". 


Vanskeligere enn som så er det egentlig ikke.



Joda, verktøyene vi bruker for å spørre oss selv om vi lurer oss selv kan være vanskelige å tilegne seg. Faktisk vanskelige nok til at samfunnet opererer med visse minstemål for evnenivå for å håndtere disse verktøyene. Det er ikke sikkert du er smart nok til å komme inn på et universitet. Eller smart nok til å få holde på med en doktorgrad.  Eller til at noen vil finansiere forskningsprosjektet ditt.

Ting blir ikke automatisk sant fordi en eller annen gluping har sagt noe. Men det må sies at dersom noen har klart å opparbeide seg et visst rykte for å gjøre grundig arbeide, så vil andre være mer tilbøyelige til å tro at påstander de kommer med antagelig er sanne.  Om ikke annet fordi de har et omdømme å ta vare på.

Av og til lyver folk. Og noen ganger forsøker folk å bedrive vitenskap på måter som ikke virker.  Det er ikke slik at alle som utøver vitenskap automatisk vet hva de driver med.  Eller er helt ærlige. Akkurat slik som han idioten som la flisene på badet mitt åpenbart ikke var noe tess til det han drev med enda han går rundt og kaller seg "flislegger" eller noe i den duren. Det finnes idioter overalt. Også i vitenskapen. Men det betyr ikke at det hadde blitt noe bedre om jeg hadde forsøkt å legge flisene selv(*) -- og det betyr ikke at alle som bedriver vitenskap dermed er løgnere og tullpratere.

Det er også en iboende treghet i vitenskap, og den er tilsiktet. Det er ikke slik at hvis man oppdager noe som er inkonsistent med det vi tidligere har observert at vi bare kaster alt på båten og aksepterer alt som er nytt som Sannheten. Først må man finne ut om man lurer seg selv. Hvis en ny oppdagelse forklarer verden bedre enn det man antok før, og man er rimelig sikker på at man ikke lurer seg selv, har man antagelig funnet en bedre forklaring.  Hurra.  Av og til oppdager vi at vi har lurt oss selv ganske lenge, og så må vi begynne på nytt igjen.

I noen vitenskaplige områder vet vi egentlig veldig lite. Men selv om vi vet veldig lite vil det lille vi vet være bedre enn antagelser tatt ut av luften. Medisin er et slikt område der vi ofte vet noe om hvilken effekt en gitt behandling kan ha, men ikke nødvendigvis vet hvorfor den har effekt.

Hvis du leser medisinske lærebøker (det kan være krevende, men gjør et forsøk) vil du se dette svært ofte. De er fulle av "hvis du gjør X så får du effekt Y i N prosent av tilfellene -- vi tror dette skyldes Z, men det finnes også forsøk som tyder på at det kan være W eller ingen av delene". Det er frustrerende at det er slik, men ganske mange av dere ville ikke vært i live om vi ikke hadde selv denne hullete kunnskapen om medisin.

Om du leter etter absolutte sannheter så må jeg skuffe deg. Du vil antagelig ikke finne dem ved vitenskap.  Eller noen annen metode, for den saks skyld.  Vitenskap vil bringe deg nærmere virkeligheten raskere, men det er ingen automatikk i at du vil finne Sannheten eller at du får det helt riktig de første hundre gangene.

Du kan selvsagt hengi deg til tankesett som lar deg tro du har funnet absolutt sannhet, men det har lite med virkeligheten å gjøre.  Selv om det kanskje kan virke trøstende.

Om dette blir for mye å bære kan det tenkes du henfaller til å tro at noe er Sannheten. Men det blir i så fall bare noe du tror. Og det er ikke det samme som å vite. Noe du tror er noe som foregår oppi hodet ditt.  Og det gjør det ikke sant. Det gjør bare at du begrenser deg selv til det du selv kan føle deg komfortabel med.  Det er en måte å lure deg selv på.

Om du har en hang til tankerekker som "vitenskapen vet ikke alt så jeg velger å tro på X" har du antagelig ikke tatt det bryet med å skjønne hva vitenskap er, og du burde bruke litt mer tid til å faktisk forstå hva det vil si å vite noe. Eller i det minste å vite hvilke antagelser man kan gjøre om noe.

Vitenskap er ikke noe å være redd for.

(*) Jeg har ikke forsøkt å legge fliser selv, så strengt tatt vet jeg ikke om jeg hadde gjort en bedre jobb.